Er norsk hoppsport på ville veier…….?

23. desember 2009, 12:01

De siste syv årene har norsk hoppsport hevdet seg godt internasjonalt, men vi er fortsatt ikke verdens viktigste hoppnasjon. Vi innser at det er langt igjen til målet, men tror ikke vi er på ville veier. I arbeidet med å utvikle hoppsporten har vi en del fordeler i forhold til våre konkurrenter, men vi har også noen utfordringer som vi jobber hardt med å forbedre.

Vi har en 200 år lang tradisjon å støtte oss på. Skihopping i Norge er ikke bare idrett, det er kultur. Vi har flere skihoppere enn noen av våre konkurrenter. Vi har en idrettsbevegelse som er tuftet på ildsjeler, dugnad og fellesskap. Uten dem har vi ingen mulighet til å nå målene våre.

Men alt er ikke bare rosenrødt i Hopp-Norge. Vi kan heldigvis bli bedre på alt. En av de viktigste forutsetningene for å skape gode skihoppere er gode helårsanlegg der folk bor. De siste fire-fem årene har vi modernisert Lysgårdsbakken på Lillehammer, Granåsen i Trondheim, Gjerpenkollen i Drammen, Yrken i Steinkjer, Mølleråsen i Molde og totalrenovert Holmenkollen. Videre vil vi i løpet av to år ha ferdigstilt ytterligere tre-fire rekrutteringssentre som tilfredsstiller kravene vi har. Det er veldig viktig å få på plass et nasjonalt helårsanlegg i Nord-Norge, og helst i Tromsø. Alle disse anleggene er avhengig av lokale ildsjeler for å fungere optimalt. Mennesker som gjør en uvurderlig innsats for at unge talenter skal få utfolde seg i hoppbakken. De gjør det gratis, og om en utøver på toppen av sin karriere husker sin lokale ildsjel, er det den beste betalingen de kan få. Det gjør oss stolte at Årets ildsjel, Trygve Bringsverd, er en del av Hopp-Norge.

Skihopping i Norge er kultur, men vi har ikke klart å modernisere den kulturen like godt som våre konkurrenter. Vi har manglet en god treningskultur i Norge. Vi har ikke hatt god nok kompetanse om hva som må til for å bli en stabil internasjonal topphopper – en Janne Ahonen. Vår finske landslagssjef, Mika Kojonkoski, blir i offentligheten målt på hvor mange medlajer og pallplasseringer vi tar på det øverste nivået. Men like viktig for Norge som hoppnasjon er at vi får spredd hans kompetanse videre ut i trener-Norge. Fra landslagsassistenter, til COC-trenere, team-trenere og klubbtrenere. Gjennom årlige trenerseminarer, storsamlinger med topp og bredde sammen, ungdomssamlinger og Take Off for de yngste, får vi sakte med sikkert videreformidlet denne kompetansen.

For å stimulere unge talenter best mulig, og sikre at flest mulig blir værende i hoppsporten har vi videreutviklet konkurransesystemet vårt. Vi går bort fra aldersklasser, og gjør det ferdighetsbasert. Én tolvåring kan ha hoppet lenge, og trives godt i en 60-meters bakke. En annen tolvåring har kanskje nettopp startet å hoppe, og vil trives i en 35-meters bakke. Da konkurrerer de ikke i samme aldersklasse, men i den bakken hvor de får den beste utviklingen.

Hva så med nåsituasjonen? Aalbu er redd vi ikke tar svake resultater i Kontinentalcupen alvorlig nok, og at vi ikke har takhøyde nok til å ta de nødvendige diskusjonene internt. At vi er inne i en blindgate.

Mange som følger hoppsporten har fått med seg at vi i hoppledelsen ikke var tilfreds med de samlede resultatene de siste to sesongene. Det førte til en evaluering i hele teamet, og vi kan love dere at hverken takhøyde eller temperatur var mangelvare i diskusjonene. Ut av dette kom det endringer på alle områder.

Så langt har det resultert i en sommersesong som var den beste noensinne, vi har fem hoppere som har vært topp ti i verdenscupen og vi har en individuell seier. Det var lenge siden vi hadde det sist. I tillegg har Anette Sagen vært på pallen i alle sine fire konkurranser på snø, og Line Jahr har presert godt i internasjonale renn som holder stadig høyere nivå. I Kontinentalcupen for gutta er vi de første til å erkjenne at resultatene ikke har vært som vi ønsker. Men Aalbu trenger ikke bekymre seg for at vi ikke skal ta dette på alvor, at vi venter til etter sesongen med å evaluere. Vi jobber med å bli bedre hver dag. Vi tor den jobben som gjøres er bra, og at litt tålmodighet er dyd av nødvendighet. Når det er sagt, er vi veldig glad for at mange engasjerer seg i det vi driver med. Vi tror ikke vi er på ville veier, men konstruktive kritiske korrektiver tar vi gjerne med oss.

Sportssjef i hopp, Cals Brede Bråthen

Stikkord:

Lett å gjøre vanskelig

7. desember 2009, 14:35

Etter en verdenscuphelg på Lillehammer med resultater under det vi vet at vårt lag er godt for, er det lett at man begynner å lete etter årsaker og forklaringer. Selvsagt kan noe forklares med at begge rennene bar preg av både snøvær og vind. Men om man skal kunne gjøre en god evaluering av utviklingen til norsk hoppsport er det viktig at vi ser den over tid. Og i den forbindelse kan vi jo begynne med å gå tilbake til evalueringen vi hadde i vår. Her ble vi enige om å gjøre en del endringer, både hoppteknisk og organisatorisk. I etterkant av dette har vi nådd resultater som er langt over det vi har hatt for vane i denne perioden (Sommer Grand Prix og starten på vintersesongen). Det betyr i mitt hode at vi har gjort mye riktig.

Dersom man går enda lenger tilbake, for eksempel ti år er utviklingen i norsk hoppsport formidabel. På denne tiden hadde vi ingen moderne hoppanlegg, det norske folk hadde ingen forventninger til våre prestasjoner i bakken og rekrutteringen var raskt dalende. I dag har vi to topp moderne internasjonale anlegg (Lillehammer og Granåsen) og vi vil få verdens flotteste hoppanlegg i Holmenkollen i løpet av kort tid. Renabakkene er under rehabilitering og det bygges små helårs hoppanlegg i hele landet. I tillegg til at vi har utviklet mobile hoppbakker som gjør at vi kan arrangere skoleskirenn, i skolegården, hele året!

Forventningene til våre prestasjoner i internasjonale konkurranser for både gutter og jenter er skyhøye, og dette setter vi pris på! Rekrutteringen er raskt stigende. Med andre ord er norsk hoppsport i en kraftig vekst for tiden.

I Østerrike og Finland har man en meget sterk hoppfilosofi og treningskultur. I Norge har vi en helt spesielt sterk hoppkultur, men vi har fortsatt noe å hente på å forankre treningskulturen og hoppfilosofien så sterkt som hos våre store konkurrenter, men det er stor fremgang å spore. Det jobbes i dag meget bra på alle nivåer i norsk hoppsport og dette kommer til å gi oss kjemperesultater i fremtiden, og helt sikkert også i nær fremtid. Jeg nesten helt sikker på at vi vil få våre nye Wirkola’er og Ahonen-lignende utøvere i fremtiden. Et lite varsel om dette er Anders Fannemel som kommer som lyn fra klar himmel inn i verdenstoppen i lørdagens renn på Lillehammer. At vår mestvinnende utøver Roar Ljøkelsøy viser spor av gamle takter er også veldig gledelig.

Når det gjelder resten av våre flotte utøvere presterer de i helgens renn et godt stykke unna det de gjør på trening, derfor er det ingen grunn til å stille spørsmål ved hoppfilosofien. Jeg tror forklaringen kan være så enkel som at viljen og ønsket om å lykkes forvandler seg til et lite personlig forventningspress, som blir ødeleggende. Dersom fokuset blir snudd fra at vi/jeg må prestere, til at vi/jeg kan prestere så vil vi få se hopping på samme nivå som på trening, og kanskje til og med bedre. Da vil vi levere enda flere resultater som gjennom Sommer Grand Prix og i verdenscupåpningen fremover.

Stikkord:

Axu’s comeback

5. juli 2009, 12:27

Den internasjonale rennsesongen begynte denne helgen med CoC renn for gutta i Slovenija. Beholdningen fra disse rennene er vel for oss at vi har fått dokumentert også det internasjonale potensialet til Akseli Kokkonen.
Etter mye styr med å få sin internasjonale lisens i dagene frem til avreise (som gikk bra takket være velvilje og god innsats fra FIS), mange år uten internasjnal matching, leverer han en 3., 4. og 5. plass i comebacket. Dette vitner om riktig fokus og mental styrke. Kanskje er det det de andre utøverne som var med på denne turen trenger mer av? Vi vet jo at potensialet deres er der, vi har sett hopping opp mot Akselis nivå tidligere i sommer, men avstanden mellom dem og han denne helgen ble for stor, selv om vi i siste rennet fikk se litt av kapasiteten til Jon og Kim, og vi må heller ikke glemme at Andreas Stjernen datt fra en mulig topp 10 plassering i første rennet . Jeg er helt sikker på at vi skal få se helt andre takter av gjengen allerede neste helg i Villach.
Mvh Clas Brede

Stikkord:

Velkommen

1. juli 2009, 12:28

Kjære hoppintressert leser av skijumping.no.
På denne bloggen vil jeg forsøke å gi dere et lite inntrykk av hva vi jobber med, og hvordan vi tenker utviklingen av Norsk Hoppsport, samt noen andre tanker og innspill i forskjellige sammenhenger. I løpet av kort tid vil jeg gi dere en liten oppsummering av statusen for HoppNorge i sommervarmen, men inntil videre ønsker jeg dere alle en riktig god hoppsommer alle sammen:-)

mvh Clas Brede

Stikkord: