Zakopane, barteby nummer en etter trondheim..

22. januar 2010, 11:02

Nå er jeg tilbake på mine egne ski, og tar jeg ikke feil, så sitter faktisk frontbindingene på nå.. så uten videre utstyrstrøbbel, håper jeg å få en fin helg med super stemning her i Polen..

Siden jeg har hoppet som folk på ski hele vinteren, hadde jeg håpet at jeg kunne prestere litt under NM i Granåsen. Det er jo en bakke som de sier er ganske så lik den i Vancouver, og en bakke jeg har hoppet ganske bra i tidligere i vinter. Men etter en litt hard landing under treningen, brakk faktisk begge skia.

Kutter

Så da måtte Bardal inn i bua og hente frem noe gammalt han ikke skulle ha mer.. Gobben var fremme med vinkelslipern og kappa både tupp og ende, mens Kvarstad fikk glid på skia. Eller rettere sagt 2″4″ plankene som det skulle vise seg å være. Egentlig var jeg veldig fornøyd med å klare førstehoppet såpass som jeg gjorde, og hadde gode forhåpninger om at andreomgangen skulle bli enda bedre. Da løsnet selvfølgelig begge skruene i frontbindingen på høyreskia, og den ble ikke så samarbeidsvillig ut fra hoppkanten.. Kongepokalen var up for grabs.

Jeg skal innrømme at jeg er ganske flau over å ikke kunne glede meg over et sølv i NM under omstendighetene. Men etter støvleknekk i hoppuka og en misset pallplass der, var begeret ikke bare fult. Det rant over alle kanter.. (og ikke fikk jeg hoppet den treningsøkta vi skulle ha på onsdag heller..)

Nå har vi tatt tak i målsetningene igjen, der NM ikke var med, og tenker videre. Vi kom fint frem til Zakopane, og trening og kvalik kjentes meget bra ut.. Litt synd at de andre ikke helt fikk det til å stemme, men kanskje trappene i Granåsen satt litt for godt i beina.. Jeg hadde nok en fordel der..

Vel, da er det bare å lade opp til en stemningsfull helg her i Polen.. Ønsk oss lykke til.. Og sist men ikke minst..

Tror dere at noen av gutta kan ta barten i løpet av helgen?????

Stikkord:

Ny dag, nye muligheter!

28. november 2009, 11:56

Vi har vært inne på det mange ganger før at det går bra med det norske laget om dagen. Og forran gårsdagens konkurranse hadde vi store forhåpninger om å henge med. Men det skulle vise seg å være litt vanskeligere enn ventet. Nok en gang fikk vi erfare at det ikke er bare å stille til start og vente seg å motta heder og ære etterpå.

Med en grei start i første pulje, fikk jyplingen Kenneth kjenne på naturens krefter i sitt første hopp. Det fikk han en ny sjanse på, selv om han faktisk gjorde en meget god innsats. Og han var ikke den eneste som fikk smake på nysnøen. Johan fikk en meget lokal byge ned over seg, og kjørte med 2 kilometer lavere fart en sine konkurrenter. Jacobsen gjorde jobben, og vi kunne se at vi lå på andreplass etter endt omgang. Så var det jeg som skulle sette standarden, og beklaglig vis gjorde jeg det. Bare at den ikke var så god. Med et litt stutt hopp fra ørnen fra Hosle, var det tre karer på toppen som alle skulle ta igjen det tapte. Det funker sjeldent så bra..Vi får bare inse at vi ikke var gode nok i går, men det betyr på ingen måte at vi ikke kan være gode nok i dag..

Nå har vi snakket litt ut om det, og fått det svart på hvitt at det er ikke noe hokus pokus i år heller i hoppsirkuset. Det er fortsatt det normale, det vi alle har gjort mange ganger på snø allerede i år, som funker best. Fokus på oppgaver, lave skuldre og brede glis er stort sett det som også gjør at man smiler etter konkurransen. Heldigvis så har vi alle ganske bra med ballast med oss fra sommeren, og treningen hittil, at en konkurranse som i går ikke på noen som helst måte knekker oss. Det var en dårlig dag i bakken, men vi velger heller å ta med oss erfaringene som vi fikk, og tenke fremover. Dette er noe vi kan, og vi kommer til å henge med i fremtiden. Kan skje allerede i kveld. Så jeg foreslår at dere ser på dette som vi gjør det, ydmykt og med kun muligheter…

Ønsk oss lykke til i dag, alle sammen..

Stikkord:

Nå begynner det å nærme seg VELDIG!

26. november 2009, 11:34

Det er merkelig dette med nerver og sånt. Det er jo ikke akkurat første gangen jeg er her i Kuusamo, men det forandrer ikke saken nevneverdig. Det er nerver ute og går. Det er ikke sånn at man ligger og skjelver, men jeg merker at pulsen er noe høyere og det pirrer godt i kroppen.

Vi har allerede spilt en volleyball kamp mot trenerene og støtteapparatet (som vi tapte). Litt tøy og bøy, samt noen spensthopp for å fyre musklene samt noen imit.

Nå er det litt video, lunch, pressekonferanse og litt behandling igjen før sesongens første hopp med startnummer skal utføres litt over fem. ah.. har satt på litt satyricon for å komme i stemning og sitter på rommet og gleder meg. Det er litt ille at man må stå opp så tidlig på dager som denne. Skulle sovet til man skulle i bakken, så hadde man sluppet all denne ventingen. Men jeg får ta det som et godt tegn. Det betyr bare at man har trua. Hadde det ikke vært noen nerver, så hadde man vel innerst inne vist at man ikke hadde sjans.

vel vel. jeg får sjekke finn en siste gang før jeg fortsetter med forberedelsene.

Stikkord:

En strålende lørdagskveld!

17. oktober 2009, 22:31

Det er vel ikke akkurat hva jeg ville beskrive som tidenes lørdagskveld, men siden bilen måtte på verksted, ja da får man bruke noen timer på leketøyene sine. Det er jo siste sommersamling (kanskje å ta i litt, siden det allerede ligger snø i Klingenthal) og bilen må jo være tipp topp. Og jeg må jo innrømme at det er faktisk noe av det bedre man kan gjøre. Balsam for sjela sier noen, og jeg kan vel ikke si imot.

Noen timer senere, og et par turer på nett for å sjekke opp instruksjoner fra Kyosho, går bilen bedre enn noen gang med sitt nye chassi. Og det beste av alt, det var ikke en eneste skrue igjen. En ganske stor lettelse faktisk.

og med body, så er dette et råskinn. (men mulig den havner på finn.no snart)

Stikkord:

Nok et tegn på at det nærmer seg..

9. oktober 2009, 00:50

Da var vi igjen kommet til øvelsen som både er morsom og lei på samme tid. Dekkskift. Det er jo med tungt hjerte en guttepjokk tar av sine fine lavprofil 18″ og setter på 16″ på bilen, men samtidig så er jo det et godt tegn på at det nærmer seg den tiden av året da vi har det mest artig også..

Det er mulig jeg er tidlig ute, men spør du noen av de uheldige fjellfarerene fra forrige helg om det er greit å bytte dekk FØR det ligger et pent snøteppe eller bare en liten fin ishinne på veien, så syntes de nok ikke jeg er helt på bærtur.. Med det fine høstværet som var i dag, fant jeg det i alle fall for godt å bli ferdig med det. Av med det fine, på med det praktiske.. Og heldigvis, så har jeg ikke så hakkanes dårlig vinterfelger heller da..

Ikke det at jeg skal kjøre vidunderet til Steinkjær, det får SAS ta seg av, men nå er jeg i alle fall klar om snøen plutselig skulle falle..

Stikkord: